Et ”hull” i en tann må tettes med et kunstig materiale. Fyllingsmaterialer kan ha både fordeler og ulemper.

Amalgam er en blanding av flere metaller som bindes sammen av kvikksølv. Amalgam har vært anvendt i nærmere 150 år og er stadig det mest brukte fyllingsmateriale. Kvikksølvinnholdet har ført til at enkelte reserverer seg mot bruk av amalgam. Intens forskning har imidlertid vist at svært få mennesker får allergisk reaksjon mot amalgam. Amalgam brukes særlig ved reparasjon av store hull i jekslenes tyggeflater (1) og dersom hullene grenser opp motnabotennene.

Plast er kosmetisk sett et penere fyllingsmateriale enn amalgam. Men plast er ikke så sterkt. Plast egner seg derfor i mindre hull og på de tannflatene der det ikke er tyggetrykk (3). Derfor egner plast seg godt ved reparasjon av hull på tannens forside. (4 viser forskjellen, sett forfra og isnitt.)

Gull brukes også som fyllingsmateriale. En gullfylling kan i mange tilfeller erstatte amalgam. En gullfylling har lang holdbarhet, men den tar lang tid å lage og er en forholdsvis dyr løsning på kortsikt.

Porselen brukes særlig i små og store jeksler. Fyllingene lages vanligvis hos tanntekniker og er forholdsvis dyre.

< Forrige		Neste >