Kjenner vi våre klageinstanser?

I høst hadde Statens helsepersonellnemnd eksistert i fem år og inviterte til jubileumsseminar. NTpF var blant de mange inviterte. Det var en interessant dag med forelesere både fra den juridiske siden, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), pasientombudet med flere som ga et godt innblikk i nemndas arbeid.

Helsepersonellnemnda
Nemnda er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell på vedtak om administrative reaksjoner gitt av Statens helsetilsyn. De behandler også klager over avslag på søknad om autorisasjon og lisens fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) samt klager over vedtak vedrørende spesialistgodkjenning truffet av blant andre Den norske tannlegeforening og Den norske lægeforening.

Medlemmene i Helsepersonellnemnda blir oppnevnt av HOD og har ei funksjonstid på tre år. Den er sammensatt av tre jurister, tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.

Vedtak som blir gjort i nemnda følger reglene i forvaltningsloven der de grunngir vedtakene, og det skal komme frem om vedtakene er enstemmige eller ikke.

Avgjørelser i nemnda er endelige og kan ikke påklages administrativt, men kan legges frem for rettsapparatet.

Nemnda legger ut vedtak i enkeltsaker i kort tekst på nettet, www.helsepersonellnemnda.no og i full tekst på Lovdata. Det ble i 2005 behandlet 87 saker. I 72 av sakene ble tidligere vedtak stående, 13 saker ble endret og 2 saker ble avvist.

Forsvarlighet
Leder i Helsepersonellnemnda og tingrettsdommer Nina Mår tok for seg forsvarlighetsnormen for helsepersonell. I Helsepersonelloven (HPL) § 4 er forsvarlighetskravet beskrevet og det handler i hovedsak om tre forhold. Det er krav til forsvarlighet, krav til omsorgsfull hjelp og beslutningsansvar for leger og tannleger under gitte forutsetninger. § 4 er også en handlingsregel som virker der all form for yrkesaktivitet av helsepersonell blir utøvd. En skal også være klar over at forsvarlighetskravet gjelder for studenter på linje med autorisert helsepersonell.

HPL er endelig og en pasient kan ikke "fristille" personer fra krav i loven. Forsvarlighetsnormen kan ramme fra små bagateller til grove forsømmelser.

Det første nemnda tar stilling til når de mottar saker, er om forsvarlighetskravet er brutt.

Autorisasjon
I saker det det utstedes norsk autorisasjon til helsepersonell med utenlandsk utdanning, blir det ikke stilt krav om at utdanningene skal være lik den norske, men den skal være jevngod med den.

Dokumentasjonsplikt
Mår nevnte også at krav om dokumentasjonsplikt (HPL kap.8) var viktig å overholde. Pasientjournalen vil være et viktig bevis ved vurdering av pasientskader eller klager som tillegges stor betydning Formålet med dokumentasjonsplikten blir derfor å ivareta både hensynet til behandling og oppfølging av pasienten og å kunne etterprøve helsepersonells yrkesutøvelse.

Jeg vil ønske dere alle en God og Fredfull Jul og et Godt Nytt År!

Hilsen Tove