2.6.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Formålet med å innføre et krav om politiattest for helse- og sosialpersonell er å forebygge seksuelle overgrep mot barn og personer med utviklingshemming. Dette innebærer etter departementets vurdering at kravet om politiattest må omfatte stillinger, arbeidsforhold etc. der helse- og sosialpersonell ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barn eller utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted. Etter departementets vurdering innebærer ikke dette at det må fremlegges politiattest ved enhver befatning med barn eller utviklingshemmede.

Innen sosialtjenesten vil krav om politiattest aktualiseres ved tilsetting i ulike stillinger i barneboliger, for avlastere, støttekontakter, ansatte i hjemmetjenesten, brukerstyrte personlige assistenter, ansatte i bofellesskap og boliger med heldøgns omsorgstjenester, ansatte i ungdomsklubber og ulike andre sosiale aktiviteter for barn og utviklingshemmede. Dette er ikke en uttømmende liste. Arbeidsgiver må i tillegg utøve et skjønn i forhold til om den aktuelle stillingen innebærer at vedkommende skal gi sosiale tjenester til barn eller utviklingshemmede.

Innen kommunehelsetjenesten vil kravet om politiattest omfatte helsesøstre og annet helsepersonell i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene, samt fastleger og fysioterapeuter. Fastleger kan ikke velge bort pasientgrupper, og det antas derfor at alle fastleger har barn og/eller utviklingshemmede på sin pasientliste. Det samme vil som et utgangspunkt gjelde fysioterapeuter og eventuelt annet helsepersonell (for eksempel tannleger og tannpleiere i Den offentlige tannhelsetjeneste) som har avtale med kommunen eller fylkeskommunen.

I tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere, og i den psykiske og somatiske spesialisthelsetjenesten omfatter kravet om politiattest helsepersonell på barne- og ungdomsavdelinger, på avdelinger for utviklingshemmede, samt på avdelinger som innebærer at en regelmessig har kontakt med og ansvar for barn eller utviklingshemmede. Likeledes vil kravet omfatte helsepersonell som er ansatt på spesifikke fagavdelinger eller fellesavdelinger som tilbyr tjenester til både barn og voksne, eksempelvis fysioterapeuter og ergoterapeuter.

Departementet mener at helsepersonell på generell medisinsk eller kirurgisk avdeling i utgangspunktet eller vanligvis ikke bør være omfattet av kravet om politiattest, selv om det til tider er pasienter under 18 år eller utviklingshemmede på disse avdelingene. Personell som nevnt vil i alminnelighet ikke være alene og uforstyrret med barn i en behandlingssituasjon, jf. høringsuttalelsen til Ahus nevnt ovenfor. Arbeidsgivere må imidlertid også her foreta en konkret vurdering. Dersom arbeidsgiver mener at stillingen likevel innebærer at helsepersonell kan komme i situasjoner hvor det kan foretas seksuelle overgrep, for eksempel i forbindelse med daglig stell av pasientene, skal det innhentes politiattest.

Helsepersonell på røntgenavdeling og laboratorieavdelinger m.v., som mer tilfeldig eller sporadisk skal yte tjenester til barn og hvor det sjelden er noen reell fare for misbruk, vil i utgangspunktet ikke omfattes av kravet om politiattest.

Departementet mener det er viktig å ta inn presiseringen i lovteksten for å klargjøre bestemmelsen: plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming, jf. høringsuttalelsen til Helsetilsynet i Oslo og Akershus nevnt ovenfor. Vi kan ikke se at det i stor grad vil svekke intensjonen med bestemmelsen. Lovteksten gjør imidlertid ikke noe unntak for sommervikarer, ekstravakter, elever og studenter eller lignende. Begrepet stilling skal tolkes vidt og omfatter også slike stillinger og praksisplasser. Helsepersonells medhjelpere skal likestilles med helsepersonell, jf. helsepersonelloven §§ 3 og 5.

Det overordnende vurderingstema vil uansett ansettelsesforhold, være hvorvidt personellet ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barnet eller den utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted.

Departementets forslag innebærer at arbeidsområdet og oppgavene dette medfører må vurderes konkret for hver enkelt stilling eller ansettelsesforhold. Det vil være et arbeidsgiveransvar å foreta en slik vurdering. Dersom arbeidsgiver, offentlig eller privat, mener at stillingen innebærer at helse- og sosialpersonell kan komme i situasjoner hvor det kan foretas overgrep, skal det innhentes politiattest.

Departementet kan ikke se at det kan være vanskeligere å skille mellom det å yte tjenester til barn eller utviklingshemmede versus andre pasientgrupper i en utdanningssituasjon, enn det er i en ordinær arbeidssituasjon. Også i en utdanningssituasjon må det gjøres en konkret vurdering av arbeidets art og om dette innebærer at studenten vil kunne befinne seg i situasjoner der seksuelle overgrep kan finne sted.

Det følger av universitetsloven § 4–9 første ledd at i studier der studenter kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger frem politiattest ved opptak til, eller underveis i studiet. Kongen gir etter § 4–9 åttende ledd forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av bestemmelsen, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestegning, og om saksbehandlingen. Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler stiller per i dag ikke krav om politiattest ved opptak til ulike helse- og sosialfagutdanninger på universitets- og høgskolenivå. Departementet antar at denne forskriften må vurderes på nytt dersom det blir et lovfestet krav om politiattest for helse- og sosialpersonell som skal yte helsehjelp til barn eller utviklingshemmede. Kravet om politiattest i herværende lovforslag omfatter også elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring yter helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3 nr. 3.

Departementet legger til grunn at helsepersonell i privat praksis som hovedregel må fremlegge politiattest, med mindre det er helt klart, for eksempel på grunn av arbeidsområde eller spesialitet, at de ikke skal tilby helsehjelp til barn eller utviklingshemmede. I tillegg til de personellgruppene som er nevnt, vil det kunne være privatpraktiserende spesialister innen enkelte fag som har barn og unge som pasienter; særlig vil dette kunne gjelde spesialister innen øye, hud og øre-nese-hals, og i noen grad gynekologi (særlig i forhold til ungdoms­medisin).

Private tjenesteytere vil ikke ha noen arbeidsgivere som kan avkreve dem politiattest. Helsepersonell som etablerer egen virksomhet vil imidlertid ha meldeplikt om dette til kommunen eller regionalt helseforetak etter helsepersonelloven § 18. Departementet mener at det kan være hensiktsmessig å pålegge private tjenesteytere å opplyse om deres virksomhet innebærer at det gis helsehjelp til barn eller utviklingshemmede i melding om virksomheten etter helsepersonelloven § 18.

Departementet foreslår derfor at helsepersonelloven § 18 utvides til også å omfatte krav om melding av politiattest, og foreslår at det inntas en bestemmelse om dette som nytt annet ledd. Det fremgår av bestemmelsen til at dersom virksomheten skal yte tjenester til barn eller utviklingshemmede, skal det også vedlegges politiattest i henhold til helsepersonelloven § 20 a. I de tilfeller en virksomhetsmelding inneholder en politiattest med merknader, skal kommunen eller regionalt helseforetak straks oversende den til Helsetilsynet i fylket.

Departementet foreslår at det gis forskriftshjemler til å gi nærmere bestemmelser om krav om politiattest for helse- og sosialpersonell. I forskriftene vil det også kunne være aktuelt å presisere nærmere for hvilke stillinger personell skal avkreves politiattest, jf. høringsuttalelsen fra blant annet Legeforeningen.

Se lenke: Ot. prp. nr 86